Hei!
I går ettermiddag forlot vi endelig Ålesund for å sette kursen nordover, først til Molde. Her seiler vi inn like utenfor stuevinduet til Ole Gunnar Solskjær sin lekestue Aker Stadion og rett inn til kaien omtent midt i sentrum av Molde. Det regnet ganske kraftig så det var ikke fristende for en spasertur i land. Forøvrig har vi vært både i sentrum før og på omvsning på Aker Stadion, til og med inne i VIP losjen til han Røkke.
Vi gikk i rute fra Molde og det var varslet dårlig vær over Hustadvika i går kveld før ankomst Kristiansund kl 1.30 så vi valgte å gå til sengs i skapelig tid. Det ble noe rulling, men ikke mer enn en må tåle når en er på vei over et havstrøk som der.
Idag morges sto vi tidlig opp siden vi allerede kl 08.00 skulle legge til i Trondheim. Her låg også sørgående hurtigrute M/S Midnatsol til kai samtidig. Dette var min andre hjemby omtrent i hele 2011. Jeg var prosjektleder for oppstart av Tide Buss sitt anbud i byen. Her er jeg godt kjent og hadde lyst til å vise mitt gamle kontor og steder der jeg vanket, spiste og bodde. Håper det var litt moro for Norunn å se og oppleve. Fant noen shoppingsenter til ho og jammen ble det handel, stort sett til våre barnebarn som vanlig.
Vi vandret ombord igjen til kl 12.00, fikk oss lunsj og nå var det godt med en hvil.
Utover Trondheimsfjorden tilbrakte vi altså i seng og sofa, men når vi svingte nordover var det påtide å sette seg i panoramautsiktsalongen og se på landskapet langs vår kyst.
Kikkert og kart (har med NAF boken) er det viktigste en har med når en skal oppleve dette forunderlige landet fra et skip.
På vei nordover passerer ved tett opp til Kjeungskjær Fyr som ligger som en liten rund rød bygning midt ute i fjorden. På motsatt side ligger Ørlandet Flystasjon og da er det seiling mellom øyer og fastlandt i flere timer.
Ferjer er det flere av som krysser vår vei, noe travle trafikkårer som Flakk – Rørvik og andre med små ferjer som er livsnerven til små øysamfunn. Artig å se disse ferjene som tøffer att og fram mellom forblåste nes.
Langs kysten er det bygd vindmøller, i titall på enkelte forblåste nes og opp i fjellet. Det er ulike meninger om disse, men de synes iallefall godt for oss turister langs kysten. Paradokset er at jeg nettopp leser Gunnar Staalesen sin bok «Vi skal arve vinden» om Varg Veum som blir innblandet i en storstilt og omstridt vindkraftutbygging i vårt vakre kystlandskap i Gulen. Her ender det med mord og kamp mellom miljøaktivister og kapitalismen og mye mer. Boken er halvlest og det tar tid når opplevelsene er så mange at en knapt har tid til å konsentrere seg om lesing.
Før vi nå setter kusen ut i havgapet igjen og venter noen bølger og litt bevegelse i skipet har vi passert igjennom det smale Stokksundet. 42 meter bredt og under en bro, rundt et nes ut et nytt sund til glede for alle ombord. Det er slik som sjarmerer oss og alle andre ombord.
Langs kysten er det fasinerende å se hvor folk bosetter seg, med småbruk, hus og hytter. Der det er en liten dyrkbar flekk er det noen som bor og grønne bøer dukker opp i alle viker og hjørner. Hytter er satt opp ute på knauser og er nok utsatt for vær og vind når det står på som værst.
Og er det ikke småbruk er det fiskeoppdrett med tilhørende fòrbåt og eller flåte med hus.
Vi er nå straks på vei ut Folda der vi venter noe sjø og middagen er utsatt en halv time på grunn av dette. De venter til vi er i le igjen og på vei inn til Rørvik som er neste stopp kl 20.30.

Vi slapper godt av og nyter turen, spiser godt og om kveldene er det levende musikk av et enmannsorkester. Han kaller seg Gil Silverbird og er nok en direkte avstamming av indianerne etter utseende å dømme.

Alt vel så langt og vi høres igjen.

Hei!
Det ble litt av en start på turen vår. Chartret fly fra Norwegian skulle ta av kl 20.00, fullt med ca 180 Hurtigrutepassasjerer som da skulle flys til Ålesund i stedet for båttur rundt Stadthavet i full storm. Kanskje like greit at det ble fly?? Før avreise fra Flesland opplyste kapteien at det blåste full storm med orkanbyger på Vigra og at landing ikke kunne garanteres. Styrmannen skulle forsøke å lande og kapteinen skulle sitte klar å avbryte dersom det ikke var mulig. Betryggende for oss flyvante, kriseinfo for de med flyskrekk! Selve flyturen gikk noe forsinket ganske greit, noe turbolens, men ikke mer enn jeg har vært med på før. Landingen derimot var en bragd av de store, til og med kapteinen roste styrmannen etter landing for en fantastisk utført landing i orkan opp mot 60 knop i kastene, men siden de kunne lande mot vest gikk det greit (jeg har vært med på værre landinger, f.eks på Kastrup i vind.). Det var full applaus i flyet når vi traff bakken og landingen var vel fullført. Norunn hold godt fast i meg med ene hånden og den andre i sete foran, det hjalp. Når vi skulle forlate flyet ble vi advart om sterk vind ned trappa og det var rett og slett litt farlig. En måtte holde seg godt fast for ikke å blåse utover gelenderet. Vel inne i terminalen tok det en time å vente på bagasjen, grunnet den sterke vinden hadde de problemer med å åpne luker og hver koffert/veske måtte bæres og plasseres i grind slik at den ikke skulle blåse på havet.
Når alle hadde fått bag. og var klar til å fraktes med busser var det selvfølgelig bare 2 busser til 180 personer, slik at det måtte shuttlekjøring til. Dårlig logistikk spør du meg og det kan jeg iallefall. Dette hadde du klart bedre Knut Harald i Tide Turavd.
Etter ytterligere en time og ca 23.30 ankom vi Trollfjord ved Ålesund kai og fikk beskjed om å gå rett ombord, bagasjen skulle komme direkte på lugaren. Innsjekking gikk på minutter og så var det middag i restauranten (midnattsmiddag). Det smakte godt og når vi kom på lugaren var bag på plass, utpakking og leggetid forsto. Vi har lugar på 8. dekk, like ved siden av Espolin Johnson utsiktsrommet., så vi er sentralt plassert. Panorama utsikt i samme etasje så er det flott utsikt like ved der vi bor. Faktisk er lugaren en av de få med gratis internett siden den ligger sentralt med alt annet fellestjenester ombord. Og bra er det da kan jeg sitte her å oppdatere bloggen vår.

Onsdag morgen sov vi lenge, nesten for lenge, rakk såvidt frokosten. Kl 09.30 gikk skipet fra Ålesund retning Geiranger, litt sjø i starten og mye regn, men når fjordene ble forsert ble det stille og når vi nådde Geiranger for litt siden ble det oppholdsvær og nå venter vi bare på solen.
På turen innover til Geiranger har vi sette gårdsbruk både langs fjorden og høyt oppe i fjellene, uten vei, ser ingen båter heller og lurer på hvordan de kommer seg hit og dit. Det må være spesielt å leve slik, ikke ser vi parabolantenne heller…………………og neppe signal her inne blant de høye fjell.
På veien har vi lært om frieren på den ene siden av fjorden og de 7 søstre på den andre. Frieren ønsket å gifte seg med alle 7, men fikk avslag og slo seg på flasken. Hvem hadde ikke gjort det? Sagnet sier i hverfall så og det skulle en se på uformingen av fossen frieren at flasken var i midten. Vel vel…
I Geiranger var det mange som forlot skipet for å reise på busstur til Molde og komme ombord igjen i kveld kl 21.30. Vi valgte å være ombord for å slappe av.
Nå har vi nettopp spist lunsj, omtrent som middag med varmretter og dessert, ja det blir vel slik de neste dager, rikholdig frokost og 2 middager for dagen. Joda vi har veiet oss før avreise og har belter med flere hull som kan slakkes ut.
Norunn har allerede bemerket at det er deilig å slippe å lage, rydde og vaske for hver gang vi skal spise.

Vi har ordnet med kaffiavtale, kjøpt krus og kan da drikke så mye kaffi vi vil hele dagen. Vi har funnet frem krimbok til meg, strikkearbeid til fruen, så dette bli bra!
Nå på vei ut Geirangerfjorden gikk Norunn for å sove middag og jeg skriver blogg.

Hilser dere alle vi har det bra! Høres!

Hei!
Ja været var meldt dårlig, men vi regnet ikke med så dårlig at Trollfjord ble liggende i Ålesund og ikke gikk videre til Bergen. Dermed ble turen vår endret med en utfordrende flytur fra bergen til Ålesund og buss fra Vigra til Ålesund kai.
Dette var ikke med i beregningen og for Norunn ble dette en terskel å hoppe på. Ho har flyskrekk eller sagt på en annen måte liker ikke å fly. Vi måtte vurdere ulike alternativ, men landet på at vi reiser. Først fikk vi beskjed om flyavgang kl 18.00, med fremmøte kl 17.00, men da vi kom på Flesland var flyavgangen utsatt til kl 20.00 så her sitter vi nå kl 18.00. Bagasjen vår er sjekket inn og vi har fått mat av Hurtigruten. Susan Bjånesøy, en gammel god venn fra tiden Tide samarbeidet med Hurtigruten om transfer har vært god å ha i dag med manglende info ellers. Det er bra å ikke slette gamle mobilnummer på mobilen, de kan komme til nytte en gang.

Dagen starte t med pakking og som jeg antok i går haugen med klær passet definetivt ikke inn i kofferter å vesker som vra funnet frem. Selv mine xxx kilo oppå kofferten hjalp ikke, det manglet flere cm på at glidelåsen kunne passere. Da var det å ty til familien og hoste opp større kofferter. Ompakking iverksatt og da gikk det bra. Såg ved ankomst Flesland og de andre som sjekket inn at vi ikke hadde de største koffertene så ingenting å skjemmes for.

Nå er det å vente på flyavgang, Monica sitter å holder oss med selskap til vi går gjennom sikkerhetskontrollen. Håper resten av turen frem til Ålesund går bra og etter planen.
Vi krysser også fingre for at resten av rundturen går som den skal og at været roer seg.
Ny oppdatering kommer kanskje ikke før i morgen da, frykter vi er sent fremme i kveld.

Hei!
Her starter reisen vår med Hurtigruten også kalt riksvei 1. Lenge har vi ønsket oss denne turen etter å ha testreist et par ganger tur/retur Molde og undertegende har hatt Hurtigruten i Bergen som samarbeidspartner i mange år i min tid for Tide Reiser Turavdelingen med transfer fra / til disse skipene og hatt daglig kontakt med reiselederne om passasjerer og ankomst til Bergen.
Overskriften Hurtigruten Tide for Tide er en grei omskriving av fjorårets eventyrprogram på NRK, Hurtigruten minutt for minutt og litt henblikk på min arbeidsplass Tide som er agent for Hurtigruten i Bergen nå. Vi har ikke intensjon om slik hurtig oppdatering på vår reise, men vil prøve hver dag å beskrive noe av vår opplevelse av denne reisen som vi har store forventninger til.
Vi er spent nå i forkant, 12 dager er lenge ombord i et skip, riktignok et cruiseskip som vel Trollfjord kan kalles.
Vi er godt forberedt og har sjekket det meste, seilingsplan, utflukter, hva vi kan ha med og hva vi bør ha med. Huskeliste er skrevet og vi har tatt hensyn til at det nå er høst så ull og vinterjakke med lue og votter er på listen. Klær er vasket og strøket, (nei ikke av meg) og lagt klar med tellekantene ut. I tillegg har vi husket fotoapparat, kikkert, kart og ladere av alle slag til mobiler og PCer. Medisiner for det meste er på plass og sjøsyketabeletter til en av oss, siden jeg er gammel sjøulk er det lett å forstå hvem som trenger disse mest. Noe vi har glemt…………??
Koffertene, veskene og ryggsekkene er på plass og da er jobben å pare disse to elementene og se om de passer sammen, slik det ser ut nå er stablene med klær og sko samt annet utstyr større enn der det skal legges inni.

Vi har registrert at høststormene er på vei til norskekysten, men satser på at vi skal holde de bak oss nordover. Litt vær må vi ha og.
Vi høres i morgen og, så får vi se hva som møter oss!!

Hei alle sammen!
Er fasinert av alle mediaer i dag der det kommuniseres på Facebook, Twitter og blogges av mennesker i alle aldre og funksjoner.
Når vi nå skal på en slik spennede reise for oss. så kom ideen min om å blogge oss gjennom 12 dager med Hurtigruten. Om det er noen som leser er ikke så nøye (vel familien er forpliktet), så er det likevel moro å kommunisere på denne måten.
Kan andre, så kan jeg er mottoet og dermed er vi igang.
Gjennom de neste dagene vi dere få lese vår opplevelse av denne reisen langs vår langstrakte kyst også kalt Riksvei 1 og med Hurtigruteskipet M/S Trollfjord.