Hei!
Etter overfarten på Vestfjorden er Stamsund første stopp i Lofoten. Stedet hadde neppe vært noe uten Hurtigruten, en kai, et lagerlokale langs hele kaien og noe få hus. Det var i alle fall det vi så. Oppå taket på lageret jobbet det 2 mann med taktekking. Taket var bratt og sikring dårlig, der skulle absolutt arbeidstilsynet vært på kontroll. Dristig jobbing og så bare noen meter fra der Hurtigruten la til.
Etter avgang Stamsund inntok vi middag og underveis møtte vi sørgående hurtigrute som da nett var gått fra Svolvær. Vår liggetid i Svolvær var en time og vi benyttet anledningen til å gå i land og besøke et av de to attraksjonene som låg ved kaien. En utstilling av is og snøskulpturer kalt Magic Ice.  I et tidligere kjølelager på et fiskeanlegg var det laget flere skulpturer av is og snø. Lageret holdt minus 5 grader så vi fikk utlevert ekstra jakker for å holde varmen. Skulpturene henspilte blant annet på naturen utenfor, med robåt m/fiskere som hadde dradd fisk, havørn, andre fuglearter, store figurer av barske menn, og en hel bar med bardisk, hyller og flasker plassert  på, alt av
is (ikke flaskene).

En interessant opplevelse i et lite samfunn i Lofoten, kreativiteten er stor. Krigsminnemuseet like ved rakk vi ikke å se denne gangen.
På vei videre nordover gjennom Raftsundet ble det annonsert en stopp og avstikker inn i Trollfjorden. Denne har vi sett på TV flere ganger, men forsto lite av hva vi skulle se der en beksvart fredagsnatt i september. Like før midnatt ble vi kalt opp på øverste dekk, der ble det servert Trollfjordskarsk og Trollfjordsuppe. Suppen var god!!
Det var som sagt bekmørkt og skipet stoppet omtrent helt opp, satte de 2 lyskasterne over styrhustaket på og lyste på fjellveggen like ved. Vi så ingen åpning og lurte på hva som skjedde. Skipet svingte mot lystrålene og sakte men sikkert åpnet inngangen til Trollfjorden som ved magi. Med lyskasterne sine stråler på hver side seg vi stille inn åpningen.  På begge sider stupbratte fjellsider også disse svarte som natten. Jeg leste nylig en som beskrev denne passasjen inn i Trollfjorden slik: «Jeg sto på øverste dekk med armene strakt ut til siden og berørte fjellveggen på begge sider samtidig med fingrene». Jeg tok ikke sjansen, men forsto godt hva han mente. Inne i Trollfjorden utvidet den seg noe og skipet stoppet opp, lyste oppetter fjellsiden og startet sakte men sikkert å snu seg på tvers. Her ble den liggende helt stille med lysene i fjellet foran.
Jeg gikk akterut og akterenden berørte nesten fjellet, foran sto baugen formelig å støttet seg i fjellet i front. Slik låg vi mens lyskasterne sveipte over fjellsidene uten at det var mulig å se noe annet enn der lyset traff fjellet. Skipet dreide seg så sakte mot utgangen der vi kom inn, men jeg forbante (unnskyld utrykket) meg på at den åpningen hadde lukket seg etter at vi kom inn. Det var altså ikke mulig å se noe åpning ut.
Likevel seg vi sakte mot det som så ut som fjell og det åpnet seg en glipe som vi snek oss ut gjennom, med de 2 lyskasterne som lyste mot fjellet på begge sider. Ute igjen vinket vi med lysene til Trollet i Trollfjorden og åpningen lukket seg i mørket bak oss til neste gang det er et Hurtigrutekip som vil inn å vise vår flotte trolske natur.
En ting er sikkert, det er ikke mulig å bygge Hurtigrutekskip lengre enn dette, da vil ikke Trollfjorden være en attraksjon på de turene.
Er imponert av Hurtigruten og dens mannskap, dette kan de og jeg tror nok at våre utenlandske passasjerer også ble målløse. Vi har om bord folk fra Sverige, Danmark, Tyskland, Belgia, Frankrike, England, USA og noen fra Asia etter utseende å dømme så langt jeg har registrert.

I mørket la vi kursen videre nordover gjennom Raftsundet og vi gikk til sengs i trygg forvisning om at vi slapp ut av trollets grep også denne gangen.

Neste morgen sto vi opp tidlig igjen, på tross av at det er lørdag. Himmelen var blå og solen skinte. Vi låg til kai i Harstad og hadde avgang kl 8. Vi inntok frokosten vei ut den blikkstille Vågsfjorden og med solen inn i frokostsalen.
Landskapet hadde pånytt endret seg fra høye fjell som stupte rett i havet, var det nå mer landstrakte åser, fjellenen flatet ut før de traff havet og det var masse skog. Tregrensen strakte strekker seg langt oppover fjellsidene. Det er grønt, men noen plasser ser vi gulskjen som minner om at vi nå nærmer oss høsten og andre farger i naturen. Husene er også nå mer synlig langs sjøen og det er grønt gress som gir grunnlag for større gårder.

På vei til Finnsnes skulle vi få besøk av Kong Neptun som hadde annonsert dåp av alle som nå hadde passert Polarsirkelen. Dåpen besto i at alle samles på øvre dekk og knelte foran kongen som da helte isbiter nedover nakken på hver og en. En kald fornøyelse kan jeg berette og klesbytte måtte til. Nå er jeg i alle fall døpt på ny i nord.
Fra Finnsnes gikk turen videre til Tromsø og før vi ankom møtte vi regnet dessverre. Her er det landligge i 4 timer og da er det obligatorisk å gå i land for å sjekke ut byens shoppingssenter. Vi fant de begge.
På vår vandring i byen fant vi både Skarven Pub og Rorbua kjent fra Tv serier. Vi gikk ikke innom noen av de denne gangen. Har vært der før!

I morgen er det søndag og tur til Nordkapp som utflukt. Vi høres igjen.