Hei!
I går ettermiddag forlot vi endelig Ålesund for å sette kursen nordover, først til Molde. Her seiler vi inn like utenfor stuevinduet til Ole Gunnar Solskjær sin lekestue Aker Stadion og rett inn til kaien omtent midt i sentrum av Molde. Det regnet ganske kraftig så det var ikke fristende for en spasertur i land. Forøvrig har vi vært både i sentrum før og på omvsning på Aker Stadion, til og med inne i VIP losjen til han Røkke.
Vi gikk i rute fra Molde og det var varslet dårlig vær over Hustadvika i går kveld før ankomst Kristiansund kl 1.30 så vi valgte å gå til sengs i skapelig tid. Det ble noe rulling, men ikke mer enn en må tåle når en er på vei over et havstrøk som der.
Idag morges sto vi tidlig opp siden vi allerede kl 08.00 skulle legge til i Trondheim. Her låg også sørgående hurtigrute M/S Midnatsol til kai samtidig. Dette var min andre hjemby omtrent i hele 2011. Jeg var prosjektleder for oppstart av Tide Buss sitt anbud i byen. Her er jeg godt kjent og hadde lyst til å vise mitt gamle kontor og steder der jeg vanket, spiste og bodde. Håper det var litt moro for Norunn å se og oppleve. Fant noen shoppingsenter til ho og jammen ble det handel, stort sett til våre barnebarn som vanlig.
Vi vandret ombord igjen til kl 12.00, fikk oss lunsj og nå var det godt med en hvil.
Utover Trondheimsfjorden tilbrakte vi altså i seng og sofa, men når vi svingte nordover var det påtide å sette seg i panoramautsiktsalongen og se på landskapet langs vår kyst.
Kikkert og kart (har med NAF boken) er det viktigste en har med når en skal oppleve dette forunderlige landet fra et skip.
På vei nordover passerer ved tett opp til Kjeungskjær Fyr som ligger som en liten rund rød bygning midt ute i fjorden. På motsatt side ligger Ørlandet Flystasjon og da er det seiling mellom øyer og fastlandt i flere timer.
Ferjer er det flere av som krysser vår vei, noe travle trafikkårer som Flakk – Rørvik og andre med små ferjer som er livsnerven til små øysamfunn. Artig å se disse ferjene som tøffer att og fram mellom forblåste nes.
Langs kysten er det bygd vindmøller, i titall på enkelte forblåste nes og opp i fjellet. Det er ulike meninger om disse, men de synes iallefall godt for oss turister langs kysten. Paradokset er at jeg nettopp leser Gunnar Staalesen sin bok «Vi skal arve vinden» om Varg Veum som blir innblandet i en storstilt og omstridt vindkraftutbygging i vårt vakre kystlandskap i Gulen. Her ender det med mord og kamp mellom miljøaktivister og kapitalismen og mye mer. Boken er halvlest og det tar tid når opplevelsene er så mange at en knapt har tid til å konsentrere seg om lesing.
Før vi nå setter kusen ut i havgapet igjen og venter noen bølger og litt bevegelse i skipet har vi passert igjennom det smale Stokksundet. 42 meter bredt og under en bro, rundt et nes ut et nytt sund til glede for alle ombord. Det er slik som sjarmerer oss og alle andre ombord.
Langs kysten er det fasinerende å se hvor folk bosetter seg, med småbruk, hus og hytter. Der det er en liten dyrkbar flekk er det noen som bor og grønne bøer dukker opp i alle viker og hjørner. Hytter er satt opp ute på knauser og er nok utsatt for vær og vind når det står på som værst.
Og er det ikke småbruk er det fiskeoppdrett med tilhørende fòrbåt og eller flåte med hus.
Vi er nå straks på vei ut Folda der vi venter noe sjø og middagen er utsatt en halv time på grunn av dette. De venter til vi er i le igjen og på vei inn til Rørvik som er neste stopp kl 20.30.

Vi slapper godt av og nyter turen, spiser godt og om kveldene er det levende musikk av et enmannsorkester. Han kaller seg Gil Silverbird og er nok en direkte avstamming av indianerne etter utseende å dømme.

Alt vel så langt og vi høres igjen.