Hei igjen!
Allerede dag 10 og det er nest siste hele dag på denne reisen. Vi lurte på om det ble lange dager om bord før vi reiste, om omstillingen ble brå. Svaret er at dagene har gått som en vind, ikke et kjedelig øyeblikk, bare en sann glede. Det er jo som å bo på et 5 stjernes hotel som drar deg med til nye opplevelser hele tiden både å se og føle. Steder som overrasker deg og som lærer deg en masse, lærer å forstå. Samtidig som vær og vind tar deg gjennom flere faser å oppleve ting på, fra strålende solskinn og nesten sommer til pøsregn, vind og bølger og i dag har vi sett snø på fjelltoppene.
De syv søstre like sør før Sandnessjøen var til dels dekket av snø der de strakte seg mellom 910 og til 1072 meter over havet og låg delvis innhyllet i lette tåkeskyer.
Vi sov oss gjennom Vesthavet, merket så vidt noe urolig sjø og registrerte så vidt at vi låg et par timer i Bodø midt på natten. Videre sørover var vi innom Ørnes i dag morges før vi feiret med et støt i fløyten at vi kl 09.20 passerte Polarsirkelen nå fra nord til sør.
Sandnessjøen hadde laget et ekte bergensvær til oss så for den timen vi låg der midt på dagen ble det ikke noe landgang. Det blåste og regnet som vi bare kjenner fra hjemdistriktet vårt.
Nå for de som ønsket å besøke Vinmonopolet var det ikke noe problem, det låg 20 meter fra landgangen, så for de som synes at prisene på alkohol er vel stive om bord er tilgangen på mange steder vi besøker ganske god har vi observert.
Turen fra Sandnessjøen til Brønnøysund med Norskehavet til dels liggende åpnet for oss har gitt sørvestkuling og stampesjø, men oppholdsvær og noe blå himmel imellom. Trollfjord er en god sjøbåt med stabilisatorer ved behov så vi merker lite til sjøgang. Vi ser, men kjenner lite.
På vei søover passerte vi også Torghatten uten å være i posisjon til å se hullet denne gangen.
Siste stopp i kveld er Rørvik og da har vi alt beveget oss over i Trøndelagsfylkene så nå forlater vi definitivt vår nordligste landsdel for denne gang. En landsdel som har en brutal historie og det som har beveget oss mest. Svært spesielt så mange år etter krigen at den til de grader kan sees blant annet på bebyggelsen. Der vi på Finmarkskysten finner det jeg vil kalle hus, mens lenger sør i Troms vil kalle bebyggelsen eneboliger dersom det kan forklare noe av forskjellen, bortsett fra i utkanten av Hammerfest der vi fant noe av den nyere bebyggelse som vi ser som eneboliger av størrelse.
I morgen tidlig vil vi dersom alt går som det skal, vi må ta forbehold om skip og vær, våkner vi til kai i Trondheim.
Til neste gang ha en fin kveld
