Hei alle sammen!

Ishavskatedralen i Tromsø er vel det mest kjente landemerke i byen der den ligger på en liten høyde i enden av Tromsøbroen og opplyst slik den sees overalt også på postkort.
2 busser sto på kaien og tok oss det små stykke fra kaien og over broen til katedralen der vi skulle på midnattskonsert. Utenfra så den like prangende og stor som på avstand, men da vi kom inn virket den mye mindre, intim, smal med hvite store flater innimellom lyssettingen.
Konserten startet presis ved midnatt og med 3 unge musikere, vokal, fløyte, piano/orgel.

Det ble et lite kultursjokk og jeg tror denne settingen traff oss midt i fleisen. Vi kom fra et stille rom, ingen lyder bare et skip som siger fremover på sjøen, inn i denne katedralen med en masse av gode toner som tok oss. Vi var ca 60 stk og først etter 20 minutter våknet vi og applauderte og da etter fjerde melodien. Det tror jeg betegnet noe av stemningen og settingen.
De 3 musikantene spilte og tok oss med til blant annet kjente melodier som Seterjentens søndag av Ole Bull, Morgenstemning av Edvard Grieg og Ave Maria av Bach og innimellom en joik. Etter nærmere en time avsluttet de etter stormende applaus med Amazing Grace og konserten var fullbyrdet. Vi var i god stemning og når vi var ute igjen ble vi påny forundret over hvor stor Ishavskatedralen var i forhold til inne.
Tilbake på skipet kunne vi ikke annet enn smile, det var ikke helt vår musikk, men en fantastisk opplevelse var det likevel.

Onsdag morgen våknet vi til dårlig vær i Harstad og i dag inntok vi frokosten i regn og tåke. Ferden gikk nå videre sørover til Risøyhamn med den svært spesielle innseilingen gjennom Risøyrenna. Dette er en led som er 100 meter bred og 7 meter dyp, samt 5 km lang der den bukter seg mellom småfyrlys på begge sider frem mot målet Risøyhamn.
Vider gikk ferden via Sortland til Stokmarknes. Her starter Hurtigrutens historie med Richard With og hans ide om å bygge skip som skulle gå langs kysten med anløp hver dag. I Stokmarknes ligger også like overfor kaien Hurtigrutemuseet og like ved det gamle Hurtigruteskipet M/S Finnmarken som er plassert på land og gjort tilgjengelig for besøk. Vi tok runden på museet og gikk om bord i Finnmarken på inspeksjon. Det var trangt og sikkert idyllisk for den tidens passasjerer, men vi  var godt enig om ikke å bytte vår lugar eller vårt skip mot dette der lugarene låg 3 etasjer ned under dekk uten vindu og så små at 2 stykker inne samtidig neppe var mulig. Vi ruslet om bord igjen for videre seilas.
Nå gikk ferden gjennom Raftsundet og nå i strålende solskinn fra nesten skyfri himmel. Vi satt i Panorama salongen og nytte hvert minutt langs den smale og svingete leden. Midtveis gikk noen over i en småbåt for å se på fugleliv og noe havsafari. Vi seilte videre og tok også nå på vei sørover i sving innom Trollfjorden. I dagslys og med solen skinnende på fjorden var den mindre skremmende enn sist. Det er nok sant som sies at i sollys og på dagtid sover trollet, vi fikk seile inn og ut uten bli iaktatt nå. Spektakulært med fjellside som en nærmest smyger seg langs innover og strekker seg 1000 meter rett til værs. Mange skuelystne på dekk 9 og mengdevis med bilder og video ble tatt.

Vel ute igjen og en time senere legger vi oss til kai i Svolvær idet solen går ned bak Lofotveggen og danner et flott gulskjer over fjellkjeden som strekker seg fra nord til sør.
Videre i kveld er det Stamsund sør i Lofoten så setter vi kursen tvers over Vestfjorden til Bodø.

Høres av.