Hei igjen for siste gang!

Turen startet ikke som planlagt når Trollfjord ikke kom til Bergen for å hente oss, men ble liggende i Ålesund grunnet teknisk problem og uvær over Stad. Vi fikk ikke informasjon om dette i det hele slik som de fleste andre påmeldte. Flere vi snakket med hadde fått tlf om morgenen og med tilbud om fly/endre dato/avbestille. Først kl 16.15 på vei til Flesland fikk vi tlf av vårt reisebyrå der vi bestilte turen. Da hadde vi skaffet oss informasjon selv via kontakter i Hurtigruten som vi kjente fra før.
Organiseringen av dett avviket i ruten, mener vi var dårlig planlagt, info, feil med kl slett, dårlig bag håndtering, venting på busser, representanter fra HR som virket noe oppgitte. De fikk mye direkte kritikk fra de reisende under denne håndteringen.

Når vi først var ved kaien i Ålesund og ombord fungerte det velsmurte Hurtigrutekonseptet som det var forventet og det gjorde det resten av turen og. Dette kan de, ruten, steder, leden vi gikk, utflukter osv alt profesjonelt til den minste detalj.
Trollfjord er et flott skip med svært flotte utsiktssalonger, god plass, stor restaurant, kafeteria, amfi for samlet informasjon til de reisende

Vi fant oss godt til rette straks vi som hadde lugar på dekk 8, samme som de fleste salonger og Panorama utsikt og like under toppdekket med uteplass, inkl 2 boblebad. På dekk 8 var også all informasjon lagt ut, samt at her holdt reiselederne til. Vi fant og leste oss til all informasjon på egen hånd fra daglige oppdaterte infoskriv som ble lagt ut, fra bok om utflukter og fra Hurtigruteboken om selve turen utdelt ved turstart. I tillegg hadde vi med kart via NAF boken som var helt nødvendig. Info over høyttaleranlegget om steder vi passerte var det lite og ingenting av, kun 6 – 7 ganger i løpet av 12 dager. Det synes vi var for dårlig.

Vi følte oss trygge om bord også i uvær, skipet oppførte seg eksemplarisk, ble manøvrert til og fra kai hver eneste gang omtrent som det skulle være porselen. Ikke en gang merket vi dunk i kai, skraping langs siden aller annet ubehag med arbeidet om bord.

Vi hadde bestemt oss for å være mest mulig om bord og ikke delta på utflukter utenom busstur til Nordkapp, besøk på den Russiske grense i Kirkenes og Midnattkonserten i Tromsø, alle 3 litt spesielle og vellykket for vår del. Det var for øvrig rikelig med tilbud på utflukter som bussturer over korte og lengre strekninger, havsafari, bysightseeing og turer med ATV kjøretøy. Utfluktene var tilpasset årstid og inndelt i ulike kategorier for hvor sprek enn måte være.

Om bord var det stille, usedvanlig stille på dekk 8 til å være på en båt, kun lyden av vifter var å høre. Dette gjorde at det var avslappende, god anledning til å nyte naturen, stille og rolig til lesing og striking for noen av damene.
Det ble tatt mange bilder av natur og en av det andre norske reisende hadde ifølge han selv tatt over 700 bilder.
Renholdet om bord var fantastisk, lugarer og fellesområde var alltid ryddig og skinnende rent både natt og dag.

Hurtigruten er kommersiell. Alt og da mener jeg alt koster penger og prisene er relativt høye, både for tilbud ombord og på utflukter.

Så til dere på M/S Trollfjord og til andre på Hurtigruten
(dersom noen av dere skulle lese dette)

• Dere har et av verdens mest spektakulære landskap å tilby tett utenfor vinduene hver dag og hver time på reisen Bergen – Kirkenes – Bergen
• Dere har et velfungerende system som er godt innarbeidet både om bord og vedrørende utflukter, handling av passasjerer på og av, samt lossing og lasting av gods.
• Dere har en fantastisk båt som bygget for nøyaktig det den er tenkt for
• Dere har et profesjonelt mannskap som faglig kan sitt fag til fingerspissene etter det vi kunne bedømme
• Dere er imidlertid ikke flinke til å se deres passasjerer, til å få alle til å bli ivaretatt av menneskene om bord. Vi så kapteinen, overstyrmannen, maskinsjefen, hotelsjefen, restaurantsjefen, purseren ved bordet under måltidene ved det såkalte kapteinens bord, men jeg tror ikke en eneste gang de så sine passasjerer. Og ikke så de særlig interessert ut heller. Da vi skulle gå i land i Bergen etter 12 dager sto hotellsjefen og kapteinen ved landgangen og skulle vel si farvel. Den ene var totalt uinteressert og den andre snakket i mobil. Og dett var dett.

Dere har god mat, variert tilbud, delikat og god plass i restauranten i alle fall på vår tur der det på det meste var ca 300 personer. Men systemet for servering og servitørene var under en hver kritikk. Ingen system for hvem av servitørene som skulle ha hvilke bord, hvordan passe på at alle fikk mat og at det ble ryddet i noenlunde rekkefølge var helt ut av kontroll. Nesten uten unntak var de uten interesse for kontakt med oss. Ikke en gang klarte jeg å få ordentlig øyekontakt med noen av dem i den hensikt å påpeke feil i serveringen. Etter min observasjon var det en forskjellsbehandling for de som bestilte vin fast i motsetning til de som kun drakk vann til middagen. Jeg beklager, men kunne ikke la være å nevne dette.

Terningskast: 

Naturen og opplevelser    :          6
Skipet                               :          6
Produktet                         :           6
Service / menneskene     :          3 (to av punktene er til reiseleder Tone)

Total vurdering                 :          6 (det negative overskygger ikke en fantastisk tur)

Tilslutt ingen av oss to hadde lagt på seg et gram under turen, en prestasjon i seg selv !!

Håper mange har lest og hatt nytte av å følge oss på denne turen og vi ønsker alle en fortsatt fin høst.
Takk for oss!

Hei!
Etter en siste middag ombord med en god vin til, var det tid for å rydde og starte med noe pakking i kofferter.
Vi var så vidt innom Molde da vi var sent ute og fortsatte så til Ålesund like etter midnatt, i løpet av natten bar det videre til det lille stedet Torvik og så var det over det berømte Stadhavet. Vi sov, men merket godt kraftige dønninger etter uværet døgn.
Vi våknet tidlig også den siste morgenen og spiste frokost når vi la til kai i Florø en halv time etter rute grunnet nattens urolige sjø.
Vi lengtet etterhvert hjem og koffertene var ferdigpakket, satt ut til heisen for å bli tatt videre av mannskapet. Lugarene skulle være klar til vask kl 10.00 så vi satte oss i Panorama utsikt for å se på seilingen tvers av Sognefjorden til Bergen.
Vi seilte gjennom det trange Steinsundet like nord for utløpet av Sognefjorden, krysset denne i noe sjø, passerte Fedje på styrbord side. Like etter vi fikk Stureterminalen nord i Øygarden på samme side og noe overraskende valgte kapteinen Radfjorden som innseiling til Byfjorden. Dermed fikk vi både Frekhaugbroen og Norhordlandsbroen med oss. Etter å ha hatt regn i starten på dagen, bel det mer og mer blå himmel jo nærmere vi kom Bergen og solen tittet også frem etterhvert.
Ganske nøyaktig som varslet og forventet la vi til kai presis kl 15.00. Bagasjen fikk vi raskt og dermed var turen slutt for vår del og tok fatt på hjemturen i egen bil.
M/S Trollfjord gjorde seg klar for ny tur nordover på riksvei 1 og i følge reiseleder var det helt fullt skip med 800 passasjerer som ventet (hele 500 som rundreisepass.). Dette enorme interessen skal være en historisk tur for Hurtigruten da den skal på sin første tur innom Hjørungfjorden i stedet for Geirangerfjorden. God tur!

I morgen alle mine lesere kommer avslutningsbloggen og da en oppsummering og vurdering av turen, avsløring av vekten vår (har vi lagt på oss) og tilslutt terningkast av de ulike elementene.
Gled dere!

Heisan!

Å joda alt gikk som normalt i dag tidlig fortøyde vi nesten i rute ved kai i Trondheim. Litt sen da det i går kveld blåste kraftig over Folda med stiv til sterk kuling fra sør vest. Vi stampa noe i sjø, men ikke mer enn at det var moro med litt vær. Kapteinen forsikret over høyttaler at det ikke var noe fare og forberede oss på litt sjø i mot og rulling. Han krysset Folda noe mer mot sør vest for kursen ble lagt inn mot sør øst igjen for å unngå det verste og skåne passasjerene noe.

I Trondheim var det igjen flott vær ingen vind som sist når vi var her på nordgående tur. Siden vi sist hadde oss en lang tur i land, ble vi i dag værende om bord. Er blitt litt forkjølet de siste par dagene og holder meg derfor innendørs.
En del passasjerer forlot skipet i Trondheim og det er ikke veldig mange igjen nå på veien til Bergen.
Ut Trondheimsfjorden, rundingen av Agdenes fyr og sørover Trondheimsrenna med Hitra på styrbord side er nesten som transportetappe nå, når vi nå seiler ut denne fjorden som er den tredje største i landet for andre gang i dagslys.
Tiden går med til å lese og er faktisk i gang med min 4. bok. Etter å ha fulgt Varg Veum i sine oppklaringer var det over til Jo Nesbø sin bok Gjenferd før jeg tok fatt på Anita Berglund sin bok Midtvintermørke. Og nå er jeg midt i Unni Lundell sin krimbok Mørkemannen. Dermed skulle min sjanger være avslørt!

På vei sørover har vi nettopp passert Tjeldbergodden, fått oss lunsj og nå klar for Kristiansund kl 16.30.
Vi møter også nå uværet som har rast på Stadlandet i natt med kraftig vind og nedbør. Normal seilingsfart på Trollfjord er 15 knop, men oversiktskartet viser at i sterk motvind og sjø faller farten helt ned til 13 knop ( i natt i den verste motvinden viste den 11 – 12 knop). Nettopp nå vei over Hustadvika i sterk kuling 20m/s fra sør vest.
Heisan hoppsan er vel omtrent slik vi har det nå.

Hei igjen!

Allerede dag 10 og det er nest siste hele dag på denne reisen. Vi lurte på om det ble lange dager om bord før vi reiste, om omstillingen ble brå. Svaret er at dagene har gått som en vind, ikke et kjedelig øyeblikk, bare en sann glede. Det er jo som å bo på et 5 stjernes hotel som drar deg med til nye opplevelser hele tiden både å se og føle. Steder som overrasker deg og som lærer deg en masse, lærer å forstå. Samtidig som vær og vind tar deg gjennom flere faser å oppleve ting på, fra strålende solskinn og nesten sommer til pøsregn, vind og bølger og i dag har vi sett snø på fjelltoppene.

De syv søstre like sør før Sandnessjøen var til dels dekket av snø der de strakte seg mellom 910 og til 1072 meter over havet og låg delvis innhyllet i lette tåkeskyer.

Vi sov oss gjennom Vesthavet, merket så vidt noe urolig sjø og registrerte så vidt at vi låg et par timer i Bodø midt på natten. Videre sørover var vi innom Ørnes i dag morges før vi feiret med et støt i fløyten at vi kl 09.20 passerte Polarsirkelen nå fra nord til sør.
Sandnessjøen hadde laget et ekte bergensvær til oss så for den timen vi låg der midt på dagen ble det ikke noe landgang. Det blåste og regnet som vi bare kjenner fra hjemdistriktet vårt.
Nå for de som ønsket å besøke Vinmonopolet var det ikke noe problem, det låg 20 meter fra landgangen, så for de som synes at prisene på alkohol er vel stive om bord er tilgangen på mange steder vi besøker ganske god har vi observert.

Turen fra Sandnessjøen til Brønnøysund med Norskehavet til dels liggende åpnet for oss har gitt sørvestkuling og stampesjø, men oppholdsvær og noe blå himmel imellom. Trollfjord er en god sjøbåt med stabilisatorer ved behov så vi merker lite til sjøgang. Vi ser, men kjenner lite.

På vei søover passerte vi også Torghatten uten å være i posisjon til å se hullet denne gangen.

Siste stopp i kveld er Rørvik og da har vi alt beveget oss over i Trøndelagsfylkene så nå forlater vi definitivt vår nordligste landsdel for denne gang. En landsdel som har en brutal historie og det som har beveget oss mest. Svært spesielt så mange år etter krigen at den til de grader kan sees  blant annet på bebyggelsen. Der vi på Finmarkskysten finner det jeg vil kalle hus, mens lenger sør i Troms vil kalle bebyggelsen eneboliger dersom det kan forklare noe av forskjellen, bortsett fra i utkanten av Hammerfest der vi fant noe av den nyere bebyggelse som vi ser som eneboliger av størrelse.

I morgen tidlig vil vi dersom alt går som det skal, vi må ta forbehold om skip og vær, våkner vi til kai i Trondheim.

Til neste gang ha en fin kveld

Hei alle sammen!

Ishavskatedralen i Tromsø er vel det mest kjente landemerke i byen der den ligger på en liten høyde i enden av Tromsøbroen og opplyst slik den sees overalt også på postkort.
2 busser sto på kaien og tok oss det små stykke fra kaien og over broen til katedralen der vi skulle på midnattskonsert. Utenfra så den like prangende og stor som på avstand, men da vi kom inn virket den mye mindre, intim, smal med hvite store flater innimellom lyssettingen.
Konserten startet presis ved midnatt og med 3 unge musikere, vokal, fløyte, piano/orgel.

Det ble et lite kultursjokk og jeg tror denne settingen traff oss midt i fleisen. Vi kom fra et stille rom, ingen lyder bare et skip som siger fremover på sjøen, inn i denne katedralen med en masse av gode toner som tok oss. Vi var ca 60 stk og først etter 20 minutter våknet vi og applauderte og da etter fjerde melodien. Det tror jeg betegnet noe av stemningen og settingen.
De 3 musikantene spilte og tok oss med til blant annet kjente melodier som Seterjentens søndag av Ole Bull, Morgenstemning av Edvard Grieg og Ave Maria av Bach og innimellom en joik. Etter nærmere en time avsluttet de etter stormende applaus med Amazing Grace og konserten var fullbyrdet. Vi var i god stemning og når vi var ute igjen ble vi påny forundret over hvor stor Ishavskatedralen var i forhold til inne.
Tilbake på skipet kunne vi ikke annet enn smile, det var ikke helt vår musikk, men en fantastisk opplevelse var det likevel.

Onsdag morgen våknet vi til dårlig vær i Harstad og i dag inntok vi frokosten i regn og tåke. Ferden gikk nå videre sørover til Risøyhamn med den svært spesielle innseilingen gjennom Risøyrenna. Dette er en led som er 100 meter bred og 7 meter dyp, samt 5 km lang der den bukter seg mellom småfyrlys på begge sider frem mot målet Risøyhamn.
Vider gikk ferden via Sortland til Stokmarknes. Her starter Hurtigrutens historie med Richard With og hans ide om å bygge skip som skulle gå langs kysten med anløp hver dag. I Stokmarknes ligger også like overfor kaien Hurtigrutemuseet og like ved det gamle Hurtigruteskipet M/S Finnmarken som er plassert på land og gjort tilgjengelig for besøk. Vi tok runden på museet og gikk om bord i Finnmarken på inspeksjon. Det var trangt og sikkert idyllisk for den tidens passasjerer, men vi  var godt enig om ikke å bytte vår lugar eller vårt skip mot dette der lugarene låg 3 etasjer ned under dekk uten vindu og så små at 2 stykker inne samtidig neppe var mulig. Vi ruslet om bord igjen for videre seilas.
Nå gikk ferden gjennom Raftsundet og nå i strålende solskinn fra nesten skyfri himmel. Vi satt i Panorama salongen og nytte hvert minutt langs den smale og svingete leden. Midtveis gikk noen over i en småbåt for å se på fugleliv og noe havsafari. Vi seilte videre og tok også nå på vei sørover i sving innom Trollfjorden. I dagslys og med solen skinnende på fjorden var den mindre skremmende enn sist. Det er nok sant som sies at i sollys og på dagtid sover trollet, vi fikk seile inn og ut uten bli iaktatt nå. Spektakulært med fjellside som en nærmest smyger seg langs innover og strekker seg 1000 meter rett til værs. Mange skuelystne på dekk 9 og mengdevis med bilder og video ble tatt.

Vel ute igjen og en time senere legger vi oss til kai i Svolvær idet solen går ned bak Lofotveggen og danner et flott gulskjer over fjellkjeden som strekker seg fra nord til sør.
Videre i kveld er det Stamsund sør i Lofoten så setter vi kursen tvers over Vestfjorden til Bodø.

Høres av.

Hei alle sammen!

På vei ut fra Berlevår i går kveld satt vi i Panorama utsikt på dekk 8 og så på solnedgangen i havet. Skulle slik ønsket at vi kunne reise nærere midtsommers for å kunne oppleve en slik kveld når solen ikke går ned i havet, men snur akkurat i det den skal dukke under. Nå i september klarer den likevel å lage et flott fargeskue der den lyser opp havet i rødt og gult og når solen nå er forsvunnet ned under kanten dukket månen opp der solen er gått ned. Her foran i salongen er det helt stille, vi hører ikke noe maskinlyd, eller annet fra skipet, kun en lav lyd av vifter som skaffer oss frisk luft. Da er det idyllisk å sitte her å nyte livet og stillheten i flott natur uten annet å høre enn egen tanker.

I dag morges kl 06.00 gikk mange i land i Honningsvåg for å ta turen til Nordkapp og da nyte frokosten i en av kafeene der, så kjøre den lange veien sørover til Hammerfest og om bord igjen i skipet.
Vi våknet til vanlig tid, tidlig og inntok frokosten også i dag omkranset av et nydelig vær med solen inn vinduet og ikke annet en blå himmel overalt.

I Havøysund er det få hus som er synlig, men nå på morgenen rett før skoletid var noen skoleelever på vei til skolen med ransel på ryggen. Ingen gikk av og ingen nye om bord, men som overalt ser vi at Hurtigruten er også livsnerven for godstransport langs kysten. Her i Havøysund lastet vi 25 paller av et eller annet  ????? som nok var produsert her i nærheten. Vi måtte ligge 15 minutter over tiden for å få med alt.

På vei ut fra Havøysund møtte vi det eldste og minste skipet i nåværende Hurtigruteflåte, M/S Lofoten. Av 11 skip som daglig hver ellevte dag besøker den samme havnen til samme tide er vårt skip M/S Trollfjord sammen med M/S Finnmarken de nyeste, Midnatsol som er søsterskipet til vårt.  Så er det 6 skip som er stort sett like Richard With, Nordlys, Polarlys, Nordkapp, Nordnorge og Kong Harald og så et mellomskip M/S Vesterålen.
Lofoten som traver langs kysten er av den gamle typen med dette reiser nok de som ønsker å opplever nostalgien med denne reisen.

Litt forsinket ankom vi Hammerfest, verdens nordligste by står det på infotavlen for denne byen, og den første byen i Norge med elektrisk gatelys. Vi gikk i land her siden vi har over en time liggetid. Vi eller rettere sagt Norunn fant et par interessante butikker så litt handel ble det, klær og mer garn til å strikke med om bord. Vi var innom Polarmuseeet og der møtte vi en kjent fyr, han var svær og såg noe sint ut, men lot seg greit fotografere.

I Hammerfest har de ilandføringen av Snehvitgassen på Magerøya og vises tydelig på utbyggingen i byen at her er det penger. Det bygges nye eneboliger oppover i åsene og leiligheter på kaiene i hopetall. En by i fremgang

Fra Hammerfest går så turen vestover og så litt sør til Øksfjord for et kort opphold. Ikke mange husene her eller. Med godt vær var det en av stedets innbyggere som slo plenen, ikke store flekken og han gjorde unna jobben mens vi låg ved kaien og kunne følge med han.

Vi seiler nå igjen nordover en times tid, legger kursen vest, krysser Lopphvaet som i kveld nok ikke vil lage store bølger, men vise seg fra en idyllisk og stille side. Da er det slutt for seilingen på tvers av Finmark fra øst til vest og vi legger turen for alvor sørover først til Skjervøy i kveld, så til Tromsø – Ishavets hovedstad, der vi skal på midnattskonsert.

Høres i morgen

Hei alle sammen!

I dag morges våknet vi ved kai i Vadsø med strålende sol fra skyfri himmel, og frokosten vår inntok vi dermed i en spisesal som på den rette siden, mot øst, var badet i flott sol.
Vadsø er siste stopp før Kirkenes. Vadsø er også det eneste stoppet som kun har et anløp av Hurtigruten, bortsett fra de 2 endestoppene Bergen og Kirkenes. Totalt er det 34 steder som besøkes på nordgående og da 33 på sørgående som vi nå skal i gang med.
Vi skal hjem igjen samme vei og vil som jeg tidligere har skrevet nå oppleve alle stoppene på dagtid som vi har passert på natt nordover. Snedig og flott opplegg.

I Kirkenes er det mange som avslutter reisen med Hurtigruten og tar fly hjem igjen derfra.
Visste dere at Kirkenes ligger nærmere Nordpolen enn Oslo?? Det er ca 2500 km fra denne byen til vår hovedstad i sør, og byen ligger på samme breddegrad som Addis Abeba og Istanbul!
E6 starter ved Hurtigrutekaien og ender på Petersplassen i Italia og er den lengste Europaveien som finnes, 5200 km lang.
Flere fakta, det bor 9800 innbyggere i byen med område og 8% av de er russere. Folk lever stort sett av gruvedrift som ble tatt opp igjen for 2 år siden, fiske og fiskeindustri samt skipsverft i all hovedsak rep av russiske trålere.
Kirkenes har også verdens nordligste jernbane som kun frakter malm og stein fra Bjørnevatn til havnen. Malmen selges i all hovedsak til Kina , men steinen i det siste blir brukt til fyllmasse på gassrørledninger til sjøs. Min bestefar ble sendt av tyskerne nordover fra Hardanger til Kirkenes under krigen og var med på å bygge vei og jernbane er det fortalt.

Jeg tok en av utfluktene som blir tilbudt i Kirkenes, til den russiske grense og besøk i Bjørnevatn og i Pasvikdalen. Etter en fotostopp over byen tok vi strake turen helt inn til grensestasjonen. Her var det et stopp med orientering om hvordan passeringene i dag fungerte. Ifølge en avtale fra 29. mai i år kunne alle personer med adresse i en radius på 30 km både i Norge og Russland skaffe seg et grensepass som gav de lov til innenfor dette området bevege seg fritt i begge land inntil 15 dager om gangen.
Under den kalde krigen var det her i nord kun 400 grensepasseringer i året, nå er det 140 000 årlig som reiser mellom de 2 landene.
Vi fikk et godt inntrykk av hvordan de russerne passer på oss, opp i lia på russisk side er det bygget en hytte med god utsikt til grensestasjonen og veien, samt der vi stoppet. Med kikkert kunne jeg se at vinduene sto åpne og de observerte oss nok uten at vi så en sjel. Vi var kun fredelige turister på tur, men de har nok registrert i sine papirer nå at Steinar har vært der.


Som en del av denne grenseavtalen skulle det bygges ny vei inntil grensen fra begge sider og russerne var for lengst ferdig med sin del, men på norsk side holdt de på med bygging med stadige utsettelser ifølge guiden. Typisk norsk!

Tilbake på MS Trollfjord var det tid for å starte turen sørover gjennom Finnmark som er det største fylket i landet, større en Danmark blant annet, men har bare 75 000 innbyggere.
Gjennom vår reise i fylket besøker vi faktisk via Hurtigruten 6 av de 7 byene som fylket har. Det er kun Alta, den nyeste av de som ikke har Hurtigrutestopp av naturlige årsaker.
Vi hører både her i Kirkenes og ved vår utflukt til Nordkapp mye om krigen og dens herjinger. Det er tydelig for oss at den har satt sitt preg på denne landsdelen. I Bjørnevatn f.eks ble alle hus unntatt 2 bombet og brent, vi fikk se begge som nå er under restaurering. I Kirkenes sprengte de haller under byen for å beskytte seg mot bombingen og på denne måten klarte de seg med kun 7 drepte under bombingen i 44. Vi fikk se en av nedgangen til denne grotten som var laget.

På veien sørover er første stopp Vardø den østligste byen i Norge og betegnende nok er tilbudet til de reisende om bord her et besøk på Vardø Festning fra krigens dager.

Om dagen sitter vi stort sett på Panorama utsikt på 8 dekk og ser på den flotte naturen som farer forbi. Damene strikker og mennene leser, alle har kikkert og fotoapparat som standardutstyr. Dagene går fort og vi har ikke savnet hverken radio eller TV. Vi følger litt med på nyheter gjennom internett, men av en eller annen grunn angår ikke livet utenfor denne avslappende og flotte reisen oss noe. Til og med jobben får hvile!

Fremdeles strålende sol dersom det skulle være noen tvil, og neste stopp for hurtigruten er Båtsfjord kl 20.00, men da sitter vi ved middagsbordet og nyter kveldens delikatesser.

Mye fakta i dag, men interessant å vite, vi høres igjen.

Hei alle sammen!

Etter at vi forlot Tromsø i går blåste det opp noe og det ble litt sjø, samt regn. Vi skulle på kvelden innom Skjervøy et forblåst sted ytterst på en halvøy. En smal åpning i moloen ble forsert på mesterlig vis i den sterke vinden. Innenfor denne var det stille sjø og vi observerte at Lerøy (sto det på veggen) hadde anlagt et ganske stort fiskeoppdrett ved land. Nok gode arbeidsplasser på et slikt sted.

Vi gikk til sengs og sovnet mens skipet var innom Øksfjord og Hammerfest i dag tidlig, for tidlig til å stå opp, men vi kikket ut. Ut på formiddagen var vi innom Havøysund før vi satt kursen enda mer nordover til Honningsvåg som ligger sør på Magerøy. Øya har nå fått fastlandsforbindelse via en undersjøisk tunell på 6,8 km og går 212 meter under havoverflaten. På Magerøy ligger Nordkapp og der hadde vi meldt oss på utflukt til.
4 busser sto og ventet og nordover på turen fikk vi informasjon om øya og livet her. Magerøy har 3200 innbyggere og 2/3 av disse bor i Honningsvåg som de skrytte at er verdens nordligste by.
i tillegg til byen hadde øya 3 fiskevær, Kamøyvær, Skarsvåg og Gjesvær. Her som andre steder var skoler og butikker lagt ned og stort sett det meste samlet i byen. Vi lar oss imponere alle småsteder der Rema 1000 har butikk, stort sett overalt og åpningstidene er ikke som i eldre dager, nå er det åpent fra kl 7 – minst 23 overalt.
Magerøy har ikke skog, kun noen få trær som er plantet av innbyggerne selv, ellers bare mose og lav og egner seg godt il reinbeite. Vi såg mange av de langs veien vi kjørte mot Nordkapp. Ifølge guiden var det et probelm med mange påkjørsler av biler mot rein i området. Om sommeren flytter samene inn på øya med sine 6000 rein. De kommer fra vinterbeite i Karasjokområdet og tar den lange turen over til Magerøy for å bli fetet opp. Ut blir de fraktet med båt, og de som ikke da blir slaktet etter sommersesongen nå i slutten av september må da svømme over den 2 km lange sundet tilbake til fastlandet og gå den lange veien til Karasjok for vinteren.
På veien til Nordkapp stoppet vi ved en liten sameleir som i tillegg til reinen, levde på turistene som stoppet, der ble litt salg av suvenir i shopen. Overhodet, han Nils var 72 år og hadde drevet som flyttsame i hele sitt liv. Han stilte villig opp til fotografering sammen med sin bestevenn, en hvit rein og vinket blidt da vi dro.

På Nordkapp fikk vi 1,5 time stopp og god tid til å se, filme og oppleve et godt utbygd turistanlegg som årlig ble besøkt av 400 000 personer. 80 000 av disse via Hurtigruten og med kr 796 pr person har Hurtigruten bare på denne utflukten en omsetning på nærmere 63 mill. Fantastisk!

Vi tok bilde ytterst på kanten der den kjente globusen står og nede ved «kapteinens utsikt», et utsiktsplatå som var sprengt ut 3. etasjer under Nordkapplatået. Hele dagens hall/bygning er sprengt ut nedover i flere etasjer og her vi fikk vi også se filmen som er laget over 4 årstider på Nordkapp i panorama.

Utenfor platået er det også flere minnesmerker etter «barn av jorden» som hvert år samles her for blant annet for å dele ut pris til en person som har betydd mye for / stilt opp for andre barn i verden.

Vi får si som Pietro Negri sa i 1664:
« Her står jeg ved Nordkapp, ved Finnmarkens ytterste spiss, ved selve verdens ende .  Her  hvor verden slutter, slutter også min nysgjerrighet, og jeg vender fornøyd hjem»  for vår del tilbake til Hurtigruteskipet Trollfjord.

Ferden fortsetter så over til Kjøllefjord og på veien passerer vi en fjellkjede som kalles for Finkirka og skal etter sigende være et av de fineste fjellformasjoner i verden. Tilhørende skal det være et fjell som kalles Kapellet.
Ved innseilingen til Kjøllefjord ser vi påny en vindmøllepark, faktisk en av de få som vi har observert siden vi forlot Trøndelagskysten.
Kjøllefjord ligger vest på Nordkyn halvøya og som også inneholder Hurtigrutens alle nordligste stopp Mehavn på 71` nord et par timers gange etter Kjøllefjord. Stedet er et av de mange som har funnet sin plass innenfor fjellkjeder som beskytter mot sjø og vind og en godt beskyttende molo. Det er bemerkelses vis like hus på slike fiskevær av en eller annen grunn.

i løpet av natten skal vi også innom Berlevåg, Båtsfjord, Vardø og Vadsø og da er vi ved NAF bokens aller siste kartside som tyder på at vi snart må snu.

I morgen er vi halvveis på turen vår og endestopp for mange om bord, Kirkenes.
Vi snur da nesen sørover igjen og skal oppleve alle steder vi har seilt forbi i søvne på dagtid. Men først har vi bestilt en sightseeing i Kirkenes inkludert besøk på den russiske grense.

Vi høres igjen.

Hei!
Etter overfarten på Vestfjorden er Stamsund første stopp i Lofoten. Stedet hadde neppe vært noe uten Hurtigruten, en kai, et lagerlokale langs hele kaien og noe få hus. Det var i alle fall det vi så. Oppå taket på lageret jobbet det 2 mann med taktekking. Taket var bratt og sikring dårlig, der skulle absolutt arbeidstilsynet vært på kontroll. Dristig jobbing og så bare noen meter fra der Hurtigruten la til.
Etter avgang Stamsund inntok vi middag og underveis møtte vi sørgående hurtigrute som da nett var gått fra Svolvær. Vår liggetid i Svolvær var en time og vi benyttet anledningen til å gå i land og besøke et av de to attraksjonene som låg ved kaien. En utstilling av is og snøskulpturer kalt Magic Ice.  I et tidligere kjølelager på et fiskeanlegg var det laget flere skulpturer av is og snø. Lageret holdt minus 5 grader så vi fikk utlevert ekstra jakker for å holde varmen. Skulpturene henspilte blant annet på naturen utenfor, med robåt m/fiskere som hadde dradd fisk, havørn, andre fuglearter, store figurer av barske menn, og en hel bar med bardisk, hyller og flasker plassert  på, alt av
is (ikke flaskene).

En interessant opplevelse i et lite samfunn i Lofoten, kreativiteten er stor. Krigsminnemuseet like ved rakk vi ikke å se denne gangen.
På vei videre nordover gjennom Raftsundet ble det annonsert en stopp og avstikker inn i Trollfjorden. Denne har vi sett på TV flere ganger, men forsto lite av hva vi skulle se der en beksvart fredagsnatt i september. Like før midnatt ble vi kalt opp på øverste dekk, der ble det servert Trollfjordskarsk og Trollfjordsuppe. Suppen var god!!
Det var som sagt bekmørkt og skipet stoppet omtrent helt opp, satte de 2 lyskasterne over styrhustaket på og lyste på fjellveggen like ved. Vi så ingen åpning og lurte på hva som skjedde. Skipet svingte mot lystrålene og sakte men sikkert åpnet inngangen til Trollfjorden som ved magi. Med lyskasterne sine stråler på hver side seg vi stille inn åpningen.  På begge sider stupbratte fjellsider også disse svarte som natten. Jeg leste nylig en som beskrev denne passasjen inn i Trollfjorden slik: «Jeg sto på øverste dekk med armene strakt ut til siden og berørte fjellveggen på begge sider samtidig med fingrene». Jeg tok ikke sjansen, men forsto godt hva han mente. Inne i Trollfjorden utvidet den seg noe og skipet stoppet opp, lyste oppetter fjellsiden og startet sakte men sikkert å snu seg på tvers. Her ble den liggende helt stille med lysene i fjellet foran.
Jeg gikk akterut og akterenden berørte nesten fjellet, foran sto baugen formelig å støttet seg i fjellet i front. Slik låg vi mens lyskasterne sveipte over fjellsidene uten at det var mulig å se noe annet enn der lyset traff fjellet. Skipet dreide seg så sakte mot utgangen der vi kom inn, men jeg forbante (unnskyld utrykket) meg på at den åpningen hadde lukket seg etter at vi kom inn. Det var altså ikke mulig å se noe åpning ut.
Likevel seg vi sakte mot det som så ut som fjell og det åpnet seg en glipe som vi snek oss ut gjennom, med de 2 lyskasterne som lyste mot fjellet på begge sider. Ute igjen vinket vi med lysene til Trollet i Trollfjorden og åpningen lukket seg i mørket bak oss til neste gang det er et Hurtigrutekip som vil inn å vise vår flotte trolske natur.
En ting er sikkert, det er ikke mulig å bygge Hurtigrutekskip lengre enn dette, da vil ikke Trollfjorden være en attraksjon på de turene.
Er imponert av Hurtigruten og dens mannskap, dette kan de og jeg tror nok at våre utenlandske passasjerer også ble målløse. Vi har om bord folk fra Sverige, Danmark, Tyskland, Belgia, Frankrike, England, USA og noen fra Asia etter utseende å dømme så langt jeg har registrert.

I mørket la vi kursen videre nordover gjennom Raftsundet og vi gikk til sengs i trygg forvisning om at vi slapp ut av trollets grep også denne gangen.

Neste morgen sto vi opp tidlig igjen, på tross av at det er lørdag. Himmelen var blå og solen skinte. Vi låg til kai i Harstad og hadde avgang kl 8. Vi inntok frokosten vei ut den blikkstille Vågsfjorden og med solen inn i frokostsalen.
Landskapet hadde pånytt endret seg fra høye fjell som stupte rett i havet, var det nå mer landstrakte åser, fjellenen flatet ut før de traff havet og det var masse skog. Tregrensen strakte strekker seg langt oppover fjellsidene. Det er grønt, men noen plasser ser vi gulskjen som minner om at vi nå nærmer oss høsten og andre farger i naturen. Husene er også nå mer synlig langs sjøen og det er grønt gress som gir grunnlag for større gårder.

På vei til Finnsnes skulle vi få besøk av Kong Neptun som hadde annonsert dåp av alle som nå hadde passert Polarsirkelen. Dåpen besto i at alle samles på øvre dekk og knelte foran kongen som da helte isbiter nedover nakken på hver og en. En kald fornøyelse kan jeg berette og klesbytte måtte til. Nå er jeg i alle fall døpt på ny i nord.
Fra Finnsnes gikk turen videre til Tromsø og før vi ankom møtte vi regnet dessverre. Her er det landligge i 4 timer og da er det obligatorisk å gå i land for å sjekke ut byens shoppingssenter. Vi fant de begge.
På vår vandring i byen fant vi både Skarven Pub og Rorbua kjent fra Tv serier. Vi gikk ikke innom noen av de denne gangen. Har vært der før!

I morgen er det søndag og tur til Nordkapp som utflukt. Vi høres igjen.

Hei!
Gårsdagens middag går inn i historien som en av de bedre. Hurtigruten selv kaller middagene en «Smak av Kysten» – En kulinarisk rundreise med Hurtigruten og har laget en brosjyre som beskriver hvert middagsmåltid detaljert. Gårsdagens med Blomkålsuppe med strimlet spekeskinke, Skinnbakt Ørretfilet og Panacotta laget på norsk tjukkmelk til dessert har fått beskrivelsen fra Fjell til Fat.
Vi ser frem til de neste og i kveld er det oksebryst.

Vi startet dagen med å stå tidlig opp igjen, vi kan nesten ikke unngå det for å få med oss mest mulig natur og andre hendelser. Vi er nå over i Nordland og passerte Polarsirkelen i dag morges, Diplom er mottatt fra skipets kaptein.
Alle steder vi passerer om natten og som vi ikke får med oss, passeres på dagtid sørover og siden vi skal være med hele veien sover vi godt om natten selv om vi går glipp av disse.

Naturen har endret seg til det mer trolske, nå er det høye fjell som stikker rett opp fra havet og små samfunn som har blitt til innimellom der det finnes en mulighet til å etablere mer enn et hus og noen bygninger. Flere av toppene er nærmere 1000 meter rett opp fra havet.
Før første stopp i dag, Ørnes møtte vi sørgående hurtigrute Nordkapp på babord side i helt stille sjø og en blå himmel, med noen få lette skyer. Like etter var det stopp midt utenfor Holandsfjorden. Her dukket det opp en hurtiggående sightseeingbåt som skulle borde Hurtigruten for å ta passasjerer som skulle på utflukt til Svartisen. Deretter skal disse med buss til Bodø og møte oss igjen der. Ikke mange, men en 25 – 30 stk tok turen.
Neste stopp var Ørnes, et lite sted som ikke kan betegnes som et fiskevær som vi nok kommer til å møte lenger nord, men en liten bygd godt skult innimellom noen øyer som tar av for vind og vær. Også her var det selvfølgelig en ferje som opprettholdt livsviktig forbindelse til de andre bebygde øyene rundt dette lille samfunnet. Ferjen var av den små typen omtrent som en mini Askøyferje, paddeflat og sikkert effektiv i sitt virke.
På flere steder vi har vært innom er det i den senere tid er det bygget leilighetskomplekser helt ut mot kaien og i Øksnes satt det i en av disse en eldre kar i stolen sin ut mot vinduet og kikket på livet på kaien og om bord i hurtigruten. Han må ha det flott, 2 ganger hver morgen i 7 tiden og kl 9 kan han sitte der å se på alle de menneskene som reiser for å se på hans kjære lille sted.
Turen videre fra Ørnes gjennom sund og langs høye fjell går til Bodø, Nord-Norges nest største by med 60.000 innbyggere ifølge reiselederen.  Her skal skipet ligge i 2,5 time så det var god tid til å spasere i land med kun 10 minutter til sentrum. Noen benyttet muligheten for dagens spektakulære utflukt, havsafari i Saltstraumen i hurtiggående gummibåter. La merke til at de hadde motorer på 250 hk så regner med det gikk fort utpå der. De hadde i alle fall kledd seg for det.
Vi tok oss en spasertur og fant det som alle byer med respekt for seg selv har, en gågate med et shoppingsenter i enden. Været var upåklagelig, med sol og over 10 grader.
Lunsj åt vi før vi gikk i land så etter shoppingturen var det rett og slett tid for en strekk.

Avgang fra Bodø presis kl 15.00 og nå var det å sette kursen over Vestfjorden til Lofoten. Med dagens klarvær og sol dukket snart Lofotveggen opp i front og sjøen som her kan være ganske tøff låg i dag blikkstille. På begge sider av skipet ser vi fjellsider bratte som stup flere hundre meter rett opp, et flott syn på veien nord vestover.
Etter Stamsund i Lofoten er det Skjervøy og litt før midnatt skal vi inn i Trollfjorden. Da skal det serveres Trollfjordsuppe og Trollfjordkarsk, hva det er for noe for tiden vise.

Hurtigrutekonseptet er basert på kommersiell drift og det merkes hver dag. Utfluktene er etter mitt skjønn relativt dyre og det skal hankes inn penger på det meste. En tur i styrehuset for eksempel koster kr 80,-, men da får en diplom på kjøpet! Champagnen dersom noen ville skåle for passeringen av Polarsirkelen i dag morges kostet kr 55,-. Her har vi mye å lære noen og en hver.

Vi høres av.